VARSLINGSPLAKAT RH-FORENINGEN

RH-foreningen har tre grunnleggende prinsipper for behandling av varsling.

1) Foreningen oppfordrer alle til å varsle om kritikkverdige forhold.

Alle RH-foreningens representanter, samarbeidspartnere og ansatte i RH-Foreningen, har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i RH-foreningens virksomhet. Alle som får kjennskap til det man mener er kritikkverdige forhold, eller forhold som strider mot regler og retningslinjer som gjelder for RH-foreningens virksomhet, oppfordres til å melde fra om dette. Alle RH-foreningens-representanter har plikt til å varsle om kriminelle forhold og om forhold der liv og helse er i fare.
RH-foreningen ønsker å ha en åpen organisasjonskultur der det er aksept for å ta opp bekymringer og å reise kritikk. Varsling er viktig både for RH-foreningen og for samfunnet fordi kritikkverdige forhold kan rettes opp og bidra til å utvikle RH-foreningen videre.
RH-foreningen har varslingsregler som omhandler hvem du kan varsle til, hvordan du kan varsle, og hvordan varslingen skal følges opp. Rutinene er lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten, ved at de står i dokumentet Håndbok for ansatte og i dokumentet om etiske retningslinjer. I tillegg gjennomgås rutinen ved alle nye ansettelser.

2) Eksempler på situasjoner som kan medføre varsling:

brudd på lover og regelverk
brudd på etiske retningslinjer og normer
alvorlige forhold som kan skade RH-foreningen eller samfunnet
mobbing, trakassering eller diskriminering
miljøkriminalitet
økonomiske forhold slik som korrupsjon eller økonomisk utroskap
brudd på sikkerhetsbestemmelser/forhold som kan representere en fare for liv og/eller helse
handlinger som kan skade eiendom eller infrastruktur
kritikkverdige forhold som avdekkes hos foreningens samarbeidspartnere, leverandører eller lignende
Det vil alltid være uenigheter og ulike meninger om beslutninger som fattes i RH-foreningen. Å gi uttrykk for uenighet regnes ikke som varsling

3) Fremgangsmåte for varsling:

Det kan varsles internt anonymt eller med navn, til daglig leder, eller til styreleder.
Som utgangspunkt skal varsling skje til daglig leder, men det kan også varsles til styreleder, dersom daglig leder er inhabil.
Varselet kan skje via brev, e-post, telefon eller personlig oppmøte.
Ved personlig oppmøte kan varsler ha med seg en tillitsperson.
Varsleren kan også varsle anonymt, eller be om at egen identitet ikke gjøres kjent for andre under behandlingen av saken. Det oppfordres til å varsle med fullt navn. Anonymitet kan redusere RH-foreningens mulighet til å få avdekket og/eller behandlet det kritikkverdige forholdet på en hensiktsmessig måte. Dersom det som følge av varslingen oppstår vitneplikt i retten, vil imidlertid vitneplikten gå foran et eventuelt løfte om anonymitet.

4) En varsling bør inneholde:

5) Varselet registreres, og varsleren får bekreftelse på at varselet er mottatt.

Den det har blitt varslet til, leder for RH-foreningen eller styreleder, registrer varslet skriftlig og arkiverer det.
Varsler får en skriftlig tilbakemelding om at varselet er mottatt innen rimelig tid (normalt innen en uke), med mindre varsler er anonym.
Den som varsler vil nødvendigvis ikke være part i saken og få innsyn i saksdokumentene, men når saken er avsluttet får varsleren beskjed om at saken er ferdigbehandlet – avsluttet.
Daglig leder, styret og alle foreningens representanter, er alle ansvarlige for at det ikke reageres negativt mot den/de som har varslet på en forsvarlig måte.

6) Den som mottar varselet undersøker og vurderer varselet.

Dersom et varsel gjelder enkeltpersoner, vil den som det varsles om gjøres kjent med dette og få gi sin versjon av saksforholdet (rett til kontradiksjon). Unntak fra dette kan som eksempel være dersom det vil innebære fare for liv og/eller helse eller mulighet for tap av bevis.
Varslerens identitet skal ikke gjøres kjent for flere enn det som til enhver tid er nødvendig for å behandle varselet, normalt kun dem som tar del i de nærmere undersøkelsene.
Mottakeren av varselet undersøker, avdekker, saksbehandler varselet og dermed tar en beslutning om videre prosess, for få slutt på det kritikkverdige forholdet.
Et varsel vil så langt det er mulig alltid ende opp med en begrunnet avgjørelse for videre behandling/konkrete forbedringstiltak, eller avslutning av saken.
I alvorlige saker kan bevisforspillelsesfaren medføre at forholdet må politianmeldes straks. Oppfølging av varselet vil derfor variere avhengig av hvor alvorlig saken er, og hva den handler om.

7) Varselsaken lukkes og dem som er berørt informeres.

Mottaker av varselet utarbeider en konklusjon. Konklusjonen dokumenterer hvordan saken er undersøkt, vurdert og avsluttet. Den er skriftlig, i form av en rapport, et notat eller en e-post, alt etter sakens alvorlighet og kompleksitet.
Dersom undersøkelsen viser at det ikke er grunnlag for videre oppfølging av saken, eller det viser seg at varselet var ubegrunnet, vil eventuelle dokumenterte opplysninger om enkeltpersoner slettes, jf. personopplysningsloven § 11.
Dersom det ikke kan opplyses om utfallet av saken til varsler pga. personvernhensyn/taushetsplikt, får varsleren som et minimum en beskjed om hvorvidt saken er håndtert eller ikke.

8) Ekstern Varsling.

Som arbeidstaker har du alltid rett til å varsle tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Eksempler på slike myndigheter er Arbeidstilsynet, Økokrim, Skatteetaten, Konkurransetilsynet, Datatilsynet, Helsetilsynet og Miljødirektoratet. Tilsynsmyndighetene har taushetsplikt ved mottak av varsling.
Er du usikker på hvem du skal varsle til, kan du søke råd hos Arbeidstilsynets svartjeneste på telefon 73 19 97 00, som besvarer alle typer spørsmål vedrørende arbeidsmiljøloven, inkludert varslingsreglene.
Kravet til forsvarlig varsling skjerpes dersom man velger å varsle til noen utenfor RH-foreningen. Dette på grunn av at skadepotensialet for foretaket i slike tilfeller kan være større. Det vil i disse tilfeller legges vekt på om varsleren kunne, og burde ha, varslet internt for å få avdekket eller stanset det kritikkverdige forholdet.
Den som varsler har ansvaret for at varslingen bygger på et forsvarlig grunnlag. Et forsvarlig grunnlag vil si at varsler er i god tro når det gjelder opplysningenes riktighet. Videre betyr det at den som varsler har tatt tilbørlig hensyn til RH-foreningens saklige interesser ved måten det varsles på.