Sander og pappa Tor Andre sitter foran en bærbar PC og ser på Sander sin individuelle plan
OVERSIKT: T.v. Sander har en levende individuell plan for å få oversikt over hverdagen. Når helsetjenestene fungerer, kan energi brukes til kjærestetid med Andrea.

Lag en plan for å være sjef i livet ditt

I et liv med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus kan du være drittlei av kontroller på sykehus, og personer i helsevesenet. Du kan miste kontroll over avtaler. En individuell plan er et verktøy for å få bedre oversikt. Med en plan kan du være sjef over ditt eget liv, selv om du trenger veiledning for å nå målene dine.

Tekst: Vibeke Høili Johansen
Foto: Tor Andre Andreassen

 

Har du ulike behov for veiledning kan det være mange fagpersoner i helsevesenet å holde oversikt over samtidig. Det kan være vanskelig å huske alle beskjeder du får, og da kanskje du ikke klarer å følge opp helsa di så godt som du egentlig burde. Da kan individuell plan være løsningen.

Det er viktig å ha en individuell plan, som du kan trives med. Du kan få inspirasjon fra kommunens måte å lage en slik plan på, den elektroniske formen, eller du kan lage den individuelle planen på din egen måte. De hjelperne som er viktigst for deg kan du spørre om vil delta i planen.

Å bestemme hvordan planen skal se ut, og si meningene dine på veien mot å nå ulike mål, er noe du skal kunne ha mulighet til når en individuell plan blir laget. Et mål med planen er at du, dine pårørende, og de fagpersonene du trenger skal jobbe bedre sammen. Da kan for eksempel fastlege, fysioterapeut, ortopedingeniør, fotterapeut, og hjemmetjenesten dele sin faglige kunnskap med hverandre på møter. De skal også kunne skrive inn oppfølgingsnotater i planen etter hvert som de møter deg til kontroller eller behandling. På den måten kan alle som er involvert i livet ditt følge med på utviklingen din.

Ved å inkludere de viktigste medhjelpere dine i dette arbeidet kan det bli lettere for dem å forstå hele livssituasjonen din. Dere kan da sammen finne løsninger som er riktige for deg.

Koordinator

Du skal få en koordinator hvis du ønsker en individuell plan. Han eller hun har hovedansvaret for å få til et godt samarbeid mellom alle de involverte. Dette betyr for eksempel at når det er behov for å snakke med noen av de som er med i planen skal denne personen ta ansvar for å gjøre det. Han eller hun skal også passe på at arbeidet går fremover i riktig retning.

Det er en avdeling for habilitering og rehabilitering i hver kommune, som har ansvar for individuell plan og opplæring av egne koordinatorer.

Hvis det er veldig mange veiledere involvert i planen, lages det gjerne en ansvarsgruppe for møter. Du kan bestemme sammen med koordinator hvor ofte dere vil samles for å snakke sammen. Du og ansvarsgruppa kan skrive ned oppgaver du holder på med i livet, og hva som er målene dine med det du bruker tiden din på. Da kan det bli lettere å se hvem du trenger hjelp fra, og hva som må gjøres for at du skal få til det du vil. Hvis du og de du jobber sammen med i planen får til dette, brukes individuell plan som et levende verktøy.

I individuelle planer for barn er det også viktig å gi familie en plass i planen.

Du må ha en koordinator for individuell plan, men du kan også ha koordinator og ansvarsgruppe hver for seg.

Selv om du ikke vil ha en individuell plan kan det være mulig å få en koordinator, som kan hjelpe deg med å holde oversikt over alt som skjer i livet ditt. Det skal tas hensyn til dine behov og ønsker i valg av koordinator, men alle lover og regler som ansatte i helsevesenet må følge kan skape utfordringer.

Det kan være mange som deltar i planen, men det er ofte bare koordinatoren og du som bruker den i hverdagen. De andre personene må minnes på å hjelpe til.

Veiledning i hvordan du bruker individuell plan skal bli tilbudt deg i startfasen av planleggingen. Det finnes kurs, og informasjon på Internett om hva planen kan inneholde.

I mange kommuner må du sende en skriftlig søknad til et tildelingskontor, også velger de ut en person som skal være din koordinator. Du kan klage på et avslag om å få individuell plan, men ikke på hvem som får koordinatoransvaret.

Å se helheten

I en individuell plan kan du for eksempel skrive hva du holder på med innenfor disse områdene: oppfølging av din helse, skole/ utdanning, arbeid, økonomi, og generell livssituasjon. Hvis oppgaver og mål innenfor alle disse områdene er med i planen, kan det være lettere å se alt du trenger for å leve et godt liv.

Det er bra for deg hvis planen kan føre til at spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester kan jobbe bedre sammen, for at du skal nå dine mål. Hvis planen i tillegg kan gjøre overgangen fra barn til ungdom, og fra ungdom til voksen lettere så er det fint.

Det at for eksempel fastlege, fysioterapeut, spesialisthelsetjenesten og hjemmetjenesten kan jobbe sammen i en individuell plan kan gjøre at du får hjelp til å ta opp det du syns er vanskelig i livet med en gang noe skjer. En individuell plan kan også hjelpe deg med å se det som kan bli vanskelig lenge før det blir krise. Hvis noe i livet ditt føles helt håpløst kan du ved hjelp av individuell plan snakke med den personen du trenger, for å komme videre. Deretter kan det forandres på hvordan du jobber med en oppgave i planen, før du kanskje får lyst til å gi opp det du holder på med.

Du kan ha behov for hjelp fra mange forskjellige helsetjenester, for eksempel fastlege, fysioterapeut, ortoped, spesialisthelsetjenesten, hjemmetjenesten, støttekontakt, og frivillighetssentralen. Disse behovene kan vare livet ut. Da har du rett på en individuell plan. For å finne ut om du har rett på hver helsetjeneste/ oppgave i planen, må du, din koordinator og ansvarsgruppa lese regelverket for den helsetjenesten det gjelder.