En skade var grunnen til at Indira Milena Hopsdal Liseth (35) begynte å trene, og livet tok en helomvending. Nå er langrennspigging alt for henne.

Tekst: Vibeke Høili Johansen
Foto: Privat

Indira mener at depresjon var mye av grunnen til at hun tok mange dårlige valg i livet, før hun fant sin plass i langrennspigging- miljøet.

– Jeg slet veldig mye psykisk. Livet bestod av mye festing, drikking og jeg behandlet folk rundt meg dårlig. Jeg brydde meg ikke om livet, og tenkte at går det galt, så går det galt. Jeg har mistet mange venner fra den tiden.

Hva kom dette av?

– Jeg tror det handlet mye om at jeg gjennom hele oppveksten har slitt med å godta meg selv. Jeg klarte ikke å akseptere min funksjonshemming, og alt rundt det. Og så følte jeg at ingen forstod meg. Det ble ikke snakka så mye om min funksjonshemming hjemme hos foreldrene mine, og jeg tror det er en av grunnene til at jeg syns det var vanskelig å godta meg selv.

Indira ble født i Colombia, men er adoptert. Hun skulle ønske hun hadde fått hjelp med sin psykiske helse fra da hun kom til Norge som seksåring.

– Jeg forstod ikke at jeg skulle adopteres. Jeg trodde hele tiden at jeg skulle tilbake til Colombia. Foreldrene mine sa mange ganger i løpet av oppveksten at hvis ikke jeg var grei, så skulle jeg bli sendt tilbake til Colombia. Jeg tror ikke de forstod at det ikke var bra for meg å høre dette gjentatte ganger.

Adoptert og med ryggmargsbrokk

De årene Indira bodde i Colombia tenkte hun ikke over at hun hadde ryggmargsbrokk. Det var først da hun kom til Norge at operasjoner og legebesøk ble satt i gang. Beinet hennes var vridd oppover mot rumpa, og hun hadde en form for ryggmargsbrokk som ikke var helt «typisk for diagnosen». Derfor var de i Colombia usikre på om det var det hun hadde – og usikkerheten fortsatte da hun kom til Norge. Beinet ble etter hvert operert.

Nå har Indira blitt kjent med mennesker i et nytt miljø, og det betyr mye. Hun har nesten bare treningsvenner. Indira har prøvd styrkeløft, kjelkehockey, basketball, håndball, tennis, og volleyball, så begynte hun å pigge på bar mark, noe som falt i smak. Derfra gikk det over til ispigging, men den tøffe, unge dama ville helst i full fart framover.

Hun tenker at det er viktig å holde ut i en utprøvingsfase når man skal finne ut hvilken aktivitet som passer og hvilken treningsmengde som er riktig. Alle kan kontakte den lokale Olympiatoppen der de bor, og være med på basistrening for å prøve ut aktiviteter.

Vinteropphold på Sjusjøen

Som en del av hennes treningsprogresjon har hun deltatt på en vintersamling på Sjusjøen. Målet var å få flere sittende langrennspiggere.

– Det var kjempegøy at det kom så mange sittende piggere for første gang samtidig på vintersamling, uansett hvilket nivå man var på, forteller langrennspiggeren Indira.

– Du får mer motivasjon når det er flere som har lik interesse, og du lærer av andre. Jeg syns at det sosiale var bra, for alle gikk så godt sammen. Det var også spennende å lage nye, sunne matretter sammen, legger hun til.

Samlingen var morsom, og det var spennende å ha fokus på sittende piggere, syns Indira. Framover håper hun at samlinger blir delt opp slik at det er plass til alle uavhengig av erfaring. Den ivrige langrennspiggeren har et ønske om at det blir lavere terskel for å melde seg på framtidige sommer- og vinteropphold med langrennspigging. Hvis noen er i tenkeboksen for å melde seg på treningsopphold, kan de gjerne ta kontakt med Indira, og hun svarer med glede på spørsmål. Du kan også ta kontakt med Norges skiforbund og spørre etter en kontaktperson for å få informasjon.

Tidligere har Indira vært med på sommersamling. Da overnattet de på hotell, og var mye ute. Noen trente med rulleski, andre benyttet rullestol. Indira bruker en piggekjelke som heter Skeno. På denne kan hun sette rulleski om sommeren, og den er praktisk og veldig lett å bære. Hun har også vært på samling med landslaget. Da var det strukturert trening, en streng timeplan, og hun fikk virkelig kjenne på hvordan landslagsutøvere trente.

Hva gjør du når du ikke er på treningssamling?

– Jeg trener veldig mye hjemme og pigger ute der jeg vet at jeg kommer meg rundt. I tillegg bruker jeg tid på styrketrening og øvelser med strikk. Jeg prøver å variere treningsmetodene. Ellers jobber jeg frivillig på Haukeland universitetssykehus 2–4 dager i måneden og er støttekontakt.

Trening etter at koronaepidemien kom til Norge

Treningen i koronatiden ble annerledes, men lærerik. Det var greit å utforske alternative treningsmetoder, for eksempel strikk, bakkeløp, styrketak og styrke hjemme. Indira hadde nettrening sammen med andre utøvere. Hun opplevde opp- og nedturer, men koronaperioden endret ikke framtidsplanene hennes.

Indira har mange drømmer og mål for fremtiden. Hvor mange år man bruker på å komme langt, tror hun er veldig individuelt. Det kommer nok an på hvilket grunnlag du har fra før og hvor sterk du er fysisk og psykisk, mener hun. Og så tror hun at man skal være litt heldig. Indira føler at hun har vært det, for helt siden den dagen hun bestemte seg for å satse på drømmen har hun fått kjempegod hjelp fra Olympiatoppen, fysioterapeut og Norges Skiforbund.

Indira var en av vinnerne av et aktivitetsstipend utdelt av Coloplast i 2020. I den forbindelse sto det en artikkel om henne i magasinet deres «Assistanse». Her kan du lese artikkelen

Indira har også vært med i en film som har vært publisert på «Idrettscampus Bergen» sin nettside: