«Hvis du aksepterer ditt barn, vil hele verden følge etter»
-Tre dagers digital afrikansk workshop
Overskriftens sitat er tatt ut fra en av filmene som ungdomsgruppa i Afrika lagde om bistandsarbeidet. Dette budskapet var et av de viktigste i den afrikanske workshopen som ble arrangert digitalt 25. – 27. november 2020.
Tekst og foto: Vibeke Høili Johansen
Hvert andre år blir det avholdt en workshop med samarbeidspartnere i bistandsarbeidet, og i år ble dette arrangert digitalt. RH- foreningen har bistandsprosjekter i Uganda, Zambia, Malawi og Kenya. Foreldre til barn og unge med ryggmargsbrokk og/eller hydrocephalus, afrikanere som har en av eller begge diagnosene selv, helsefagarbeidere, og andre interesserte deltar på workshopen. Det er også med deltakere fra Sverige, Nederland, Sudan, Nigeria, Canada, Tanzania og Belgia.
På disse arrangementene snakkes det om temaer som berører afrikanske barn født med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus, og deres pårørende. Hovedmålet er å skape en bedre hverdag for de som har diagnosen/e. Det legges til rette for at familier, venner og samfunnet skal bli styrket til og ta vare på barna, og gi kunnskap så de skal forstå at det nytter å kjempe for gode liv.
Foreldre
Temaet den første morgenen, var foreldrerollen til barn med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus. Det ble vist filmer fra Malawi, Zambia, Uganda og Kenya. Det var videoer av familier i Afrika, som fortalte om sine liv med barn med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus. Det minnet en på hvor store kontraster det er i verden. Diagnosene er de samme, men det er stor forskjell på hvordan man lever med de i Afrika og i Norge. Det man har felles er blant annet at foreldre kan være bekymret for om det går bra med barna sine, alle vil at ungene deres skal trives og få gode liv. Dette på tross av utfordringer, som kan oppstå når man lever med ryggmargbrokk og/ eller hydrocephalus.
Etter filmene var det en paneldiskusjon. Da ble det blant annet gjentatt hvor viktig fedrene sin rolle er, og det ble minnet om at organisasjoner er der og støtter dem. Det ble også snakket om viktigheten av samarbeidet med lærere, slik at de skal kunne forstå behovene til skolebarn med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus.
Et mål ved å arrangere en slik workshop er å skape en følelse for foreldre at de ikke står alene i de utfordringene de har, og bevisstgjøre familier om at det er mange over hele verden som opplever det samme.
Inkluderende utdanning
Deretter handlet det om Obuntu Bulamu, et pågående utdanningsprosjekt i Uganda. Dr. Femke Bannink leder prosjektet. Hun er forsker i MRC (Medical Research Council) i Uganda, og professor ved blant annet Ghent University. Hun presenterte prosjektet som går ut på å inkludere personer med funksjonsnedsettelser og samtidig ha respekt for befolkningens verdier og tilhørighet. Deretter var det prosjektkoordinator i SHAU (Spina Bifida and Hydrocephalus Association of Uganda) Ruth Nalugya sin tur. Hun fortalte om at det er vanskelig for mange barn med ryggmargsbrokk og eller hydrocephalus å gå på skole, fordi det ofte mangler tilpasninger for deres behov. Dette prosjektet involverer lærere, foreldre og klassekamerater til barn med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus. Uten alle disse personene involvert, ville det vært vanskelig å oppnå målene om inkludering i skolen. En stor utfordring er at mange ikke forstår hva ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus er, og derfor utestenges barn og ungdom med en av eller begge disse diagnosene. Når lærere, foreldre og klassekamerater forstår hva disse skolebarna trenger, er det mye lettere å inkludere dem i utdanningsløpet.
Tidlig identifikasjon av hydrocephalus
Det siste temaet den første dagen, var tidlig identifikasjon av hydrocephalus i Malawi. Prosjektkoordinator og sykepleier, Blessings Chapweteka har flere års erfaring med mennesker som har ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus. Han delte av sin kunnskap innen dette temaet. Det gjorde også nevrokirurg M.D. Patrick Kamalo fra Queen Elisabet Central Hospital i Blantyre. Han er dypt involvert i prosjektet, og er den som håndterer barna når de henvises til sykehuset.
Korona
Dag to startet med beskrivelser av Covid 19-situasjonen i Uganda, Kenya, Malawi og Zambia. Partnerorganisasjonene SHAU (Uganda), SHAKN (Kenya), PASHL (Malawi) og PKF (Zambia) delte sine opplevelser.
Mye måtte endres i prosjektene, og det har vært lang nedstengning i alle partnerland. Da denne artikkelen ble skrevet i desember, hadde fortsatt ikke skolene åpnet for alle. Derfor måtte organisasjonene være veldig flinke med å finne løsninger, så de kunne bistå foreldre og ungdom med rygmargsbrokk og/ eller hydrocephalus.
Mange stilte spørsmål, og delte refleksjoner. Noen ungdommer fortalte at de ikke kunne gå til skolen, og at det var vanskelig å finne jobb. De måtte begynne å dyrke sine egne grønnsaker i hagen, fordi de ikke hadde penger til å kjøpe mat. Mange kunne ikke kjøpe medisin, eller besøke helsestasjoner.
Påvirkningsarbeid er viktig
Etter lunsj var det tid for å lære noe om lobbyarbeid, og Rebecca Opetsi fra Kenya snakket om temaet. Hun har selv ryggmargsbrokk, og forklarte blant annet at hvis du klarer å fortelle andre hva du trenger, så kan du lettere ta styring i eget liv. Dette heter «self advocate». Partnerorganisasjonene jobber for rettigheter for mennesker med ryggmargsbrokk og hydrocephalus i sine respektive land. Målet er at de skal få bedre sjanser til å gå på skole, og til å få hjelp når de har helseproblemer. Dette er grunnleggende menneskerettigheter, og løsninger for å nå målene finnes det mange av.
Deretter ble 2020-årets prosjekter om ungdommenes aktiviteter lagt frem. Ungdomsleder i Uganda, Catherine, snakket blant annet om trening for ungdom i landet. Det ble vist en film som var produsert av ungdommer med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus i Malawi. Sandra og Harvey fra Papaya Kay Foundation snakket så om utfordringer blant ungdommer med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus i Zambia.
Til slutt viste ungdomsgruppa «Courageous heart group» sin musikkvideo. Gruppa består av personer fra Malawi, Kenya og Tanzania. Sangen og musikkvideoen de har laget heter: «Never give up on yourself.»:
Muligheter for ungdommene
På ettermiddagen ble det arrangert et eget møte for ungdommer i Afrika. Ungdommene kunne stille spørsmål til ulike paneldeltakere, og få svar på de spørsmålene og bekymringene de hadde om det å vokse opp med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus.
I Kenya har nasjonal koordinator i SHAK vært på besøk i alle regionale grupper, for å kartlegge hva familier ønsker og trenger. De gjorde en «needs assessment». For alle foreldre er det viktig å få kunnskap om, og trene på det de må lære rundt det å skulle ta vare på et barn med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus. Noen prioriterer å konsentrere seg om det, noe som tross alt er det viktigste for foreldre. For alle er det viktig å fokusere på hvordan de skal styre organisasjonsarbeid i framtiden, og noen prioriterer å fokusere på å bli enda bedre til dette. Da Juliana Auma – SHAK National coordinator hadde funnet ut hva de viktigste behovet i de forskjellige regionene var, så lagde hun en strategisk plan. Den tredje dagen startet med at hun snakket om den.
Økonomistyring og anti-korrupsjonsarbeid
Hvis man støtter partnere i fattige land, er det veldig viktig at pengene ikke misbrukes, eller går til noe annet enn det som er avtalt. Derfor var ettermiddagen på dag tre satt av til en presentasjon fra Atlas Alliansen om organisasjons- styrking og anti korrupsjon.
Leder for økonomiavdelingen i Atlas- Alliansen, Justine Strand- Bergesen, fortalte om hva korrupsjon egentlig er, og hva man skal være oppmerksom på. Det finnes forskjellige former av korrupsjon, som å stjele penger, maktmisbruk og misbruk for å berike seg selv blant annet. I Atlas Alliansen og i alt arbeid i RH-foreningen og samarbeidslandene er det nulltoleranse for korrupsjon. Det ble gjennomgått rutiner for hvordan alle kan og skal varsle ved mistanke om noen form for korrupsjon.
Det ble gjort en test der partnere fikk en såkalt «varslingsplakat» med kontaktinformasjon til alle i bistandsutvalget, og så måtte de øve på å varsle RH- foreningen om en fiktiv korrupsjonssak. Det er veldig viktig å ha slike rutiner på plass, for å kunne få melding og fange opp eventuelle mistenkeligheter.
Kapasitetsbygging i organisasjoner
Trond Botnen er seniorrådgiver i Norges Regnskogsfond, og han er OCAT-ekspert (organization capacity assessment tool.)
OCAT betyr at en organisasjon skal evaluere seg selv, for å kartlegge sine sterke og svake punkter. Trond forklarte i detalj hvordan man gjør en OCAT. Partnere skal gjennomføre dette neste år i januar/ februar.
Målsetting
Alt som ble snakket om under denne workshopen hadde to hovedmål:
- Inkludering av de som blir født med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus i Afrika. De skal aksepteres og inkluderes i samfunnet som alle andre. Det er også viktig å dele den kunnskapen som er nødvendig, for å skape gode liv for de som blir født med ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus.
- Videre var det et mål å styrke organisasjonene i deres arbeid, for å bli sterke partnere.
Det er mye som kreves av partnerorganisasjonene for å kunne få støtte fra norske myndigheter gjennom NORAD, og RH-foreningen jobber systematisk for å hjelpe dem med alle krav.
TAKK!
Sett bort ifra litt ustabil nett- tilgang og noen språkvansker, så ble denne digitale afrikanske workshopen veldig godt gjennomført! Rosaline Cost Budde hadde brukt mye tid på forberedelser til workshopen, og hun gjorde et fantastisk arbeid med å lede oss gjennom de tre dagene. Sammen med henne, alle deltakere og forelesere ble dette en svært bra workshop.
🕓 Publisert: