Christel (34) sammen med sin lille datter Adelen (3).
Christel og datteren Adelen (3) ute på tur

Adelen gjør Christel lykkelig

Christel Hosøy var redd for å bli gravid, og bekymret for å havne i rullestol. Forloveden hennes Oddvar Raknes var positiv, så paret bestemte seg for å få barn sammen. Det viste seg at graviditeten, fødselen og tiden etterpå gikk over all forventning.

Tekst: Merethe Høili Johansen og Vibeke Høili Johanse-
Foto: Privat

Da paret vurderte å få barn oppsøkte de gynekolog og ble henvist til Kvinneklinikken. Christel måtte begynne å ta folat tre måneder før graviditeten, og dosen hun måtte ta var ti ganger høyere enn for andre som ikke har ryggmargsbrokk. Hun tok ultralyd i uke åtte og uke tolv, og fikk beskjed om at svangerskapet var som det skulle. Hun opplevde mye urinlekkasje mot slutten av svangerskapet, men da fødselen var over gikk blærefunksjonen tilbake til normalt.

Christel var usikker på om hun var i stand til å føde normalt, eller om hun måtte ta keisersnitt, men legene mente at hun skulle klare det vaginalt. Fødselen ble satt i gang tre uker før tiden, fordi de var redde for at babyen var for stor om hun bar den helt til termin. Det gikk seks og en halv time fra fødselen ble satt i gang, til det hele var over. Christel fikk være på sykehuset så lenge hun ville ettersom hun har ryggmargsbrokk, og hun fikk god oppfølging av to overleger under graviditeten, fødselen og på etterkontroller.

En jentebaby smiler i hvit bamsedress. Sitter i en rød lenestol.

Ser mer positivt på livet
Hva var viktig for deg og Oddvar å tenke på, når dere bestemte dere for å få barn?

– Vi er forlovet, har hus, jeg har fast jobb og Oddvar er selvstendig næringsdrivende. Alt som »burde» være på plass var kanskje ikke det, men vi ville ikke vente lenger, blant annet på grunn av alder og hensyn til funksjonshemningen min. Resten kunne komme senere. Støtten rundt oss var dessuten veldig viktig, forteller Christel.

Hun måtte finne på nye og enklere løsninger i hjemmet. Hun steller babyen på gulvet, eller i sofaen. Paret har to etasjer, men alt de trenger er tilgjengelig i første. Adelen skal få soverom oppe når hun klarer å gå opp trappen selv. Christel så for seg at hun kom til å trenge mye hjelp fra familien, men det ble ikke nødvendig. Hun kjører minicrosser med bæremeis, og siden paret ikke har stor bil, kjøpte de en liten trille som er enkel å legge sammen når Christel er alene. Hun går kun korte turer med vogn, og er mer forsiktig når hun går med datteren. Å tilbringe tid sammen er viktig for Christel, Oddvar og lille Adelen. De har blant annet vært på fjelltur sammen som familie.

Hvordan går familielivet?

– Det går veldig bra. Det er fantastisk å være mamma, men jeg er bekymret for at datteren min skal bli mobbet i oppveksten, på grunn av at hun har en mor som er funksjonshemmet. Det sitter langt inne å be om hjelp, fordi jeg syns at det er viktig å vise til andre at det går an å få barn uansett forutsetninger. Etter at jeg ble mamma så ser jeg mye mer positivt på livet, og vi ønsker oss ett barn til i fremtiden, avslutter Christel.

 

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Spina nr. 3, 2017.

Når vi prater med Christel igjen i 2020, forteller hun at det fortsatt går veldig fint med den lille familien. Sommeren 2021 skal Adelen bli storesøster.