Går opp stien for de som kommer etter

Gard Sørseth vil finne ut hvordan livet kan leves på best mulig måte selv om du har utfordringer. I den prosessen har han tatt ledervervet i Voksenutvalget, et arbeidsutvalg under hovedstyret i RH-foreningen.

Tekst: Vibeke Høili Johansen   Foto: Privat

Gard er 55 år, er utdannet sykepleier med spesialutdannelse i intensivsykepleie, og har mastergrad i sykepleievitenskap.
Han er gift og har to voksne jenter.

Interessen for Voksenutvalget ble vekket da han begynte å kjenne på fysiske forandringer i kroppen.

– Jeg lurer på hvilke endringer som skjer når jeg blir eldre. Er det noe spesielt jeg bør gjøre? Hva kan jeg gjøre selv? Hva bør jeg søke hjelp til? Hvordan finner jeg ut av utfordringene ved å bli eldre? Jeg har jobbet med disse spørsmålene. Mens jeg gjorde det, fikk jeg spørsmål fra RH-foreningen om jeg ville lede Voksenutvalget, forteller Gard.

Voksenutvalget

Dette arbeidsutvalget jobber med saker relatert til aldring for personer med ryggmargsbrokk og/eller hydrocephalus – slik at stien skal bli lettere å gå for dem som kommer etter.

Det finnes ikke mye forskning rundt det å bli eldre med ryggmargsbrokk og/eller hydrocephalus. Dette har sin forklaring i at det først var i siste halvdel av 1960-årene at shunten, som kunne behandle hydrocephalus, kom i bruk. Mange med ryggmargsbrokk utvikler også hydrocephalus. I tillegg er det i RH- foreningen et økende antall medlemmer, som har hydrocephalus uten å ha ryggmargsbrokk. Dette utvalget er derfor «stifinnere» og staker ut kurset for yngre generasjoner.

Aldringstemaet skaper nye spørsmål, utfordringer, interesser, og gleder. Det er derfor et tydelig behov for å ha aktivitet innenfor RH-foreningen rundt det å bli eldre. Dette var utgangspunktet for at utvalget ble dannet i sin tid.

– Du trenger kunnskap, motivasjon og evne til å gjennomføre tiltak for å håndtere utfordringene ved aldring. Vi må være klar over at det å bli eldre betyr at du tåler mindre belastning på alle livets områder; fysisk, psykisk og åndelig. Det gode er at du kan gjøre noen grep, som gjør deg i stand til å håndtere utfordringene på best mulig måte, forteller Gard.

Fagpersoner har liten kunnskap om aldring hos personer med ryggmargsbrokk og/eller hydrocephalus, fordi de eldste er i 50–70-års alderen. Det er nødvendig med godt samarbeid. Andre lands praksis kan også inspirere til gode løsninger på utfordringer ingen har møtt i Norge før. At en utfordring er lite kjent, kan i utgangspunktet være ganske skummelt.

Den internasjonale foreningen for ryggmargsbrokk og hydrocephalus (IF Global) har laget en rapport om hvordan det er å bli eldre med ryggmargsbrokk og hydrocephalus. I den fokuseres det på fysiske, psykiske og sosiale sider ved det å bli eldre i dag. Gard oppfordrer alle medlemmer i RH-foreningen til å lese den rapporten. Du finner den på IF sine nettsider.

Gard mener at det er særlig to viktige temaer, som Voksenutvalget bør jobbe med:

• Å motivere medlemmer i RH-foreningen til å dele sin erfaring rundt det å bli eldre med ryggmargsbrokk og/eller hydrocephalus.
• Å videreformidle den teoretiske kunnskapen som finnes, og som stadig oppdateres, til medlemmene. Webinarer er en flott måte å møte hverandre på. Da kan du snakke om det å bli eldre, og dele erfaringer. Slik at vi sammen kan finne løsninger, for å få til det vi ønsker i livet.

Hva vil du at Voksenutvalget skal jobbe med?

Send e-mail til utvalgsleder Gard Sørseth, og fortell ham hva du vil at utvalget skal jobbe med: gard@rh-foreningen.no.

RH-foreningen har en facebookside som heter: Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen. Den siden kan alle like og/ eller følge.
RH-foreningen har også en lukket facebookgruppe med samme navn. For å bli medlem i den gruppa må du ha ryggmargsbrokk og/ eller hydrocephalus, eller være pårørende.

Har du behov for kontakt med noen, er det en fin måte å starte på. Eller så kan du ta en titt på nettsiden til foreningen.