To ganger har Stortinget stemt ned forslaget om at CRPD skal settes inn i norsk lov. Flere av de politiske partiene er nå enige i at dette skal inn i norsk lovverk. Den 9. mars 2021 skal det gjøres en ny avstemning.

Tekst: Vibeke Høili Johansen

CRPD står for “Convention on the Rights of Persons with Disabilities.” Konvensjon betyr internasjonal avtale, og CRPD er FNs konvensjon om funksjonshemmede sine rettigheter. Konvensjonen inneholder mange ulike rettigheter og bestemmelser innenfor forskjellige samfunnsområder. Den vil derfor ha innvirkning på mange norske lover.  

Kvinnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og konvensjonen mot rasediskriminering er en del av norsk lov, men det er ikke CRPD. I praksis betyr dette at norsk lov vil bestemme hvilke avgjørelser som skal tas hvis noe går imot FN- konvensjonen. Et tydelig eksempel på dette så du da Hannah Lunden gikk til rettsak fordi hun ikke fikk innvilget nok assistanse i forhold til behovet hun hadde. Tove Linnea Brandvik hadde noen gode refleksjoner om temaet i ULOBAS webinar «Funksjonshemmede setter dagsorden.»

— Jeg får innvilget mine menneskerettigheter fordi jeg er kvinne, men samtidig har jeg ikke de samme rettighetene som andre, fordi jeg er funksjonshemmet. Selvfølgelig vil det bli dyrt å skape et samfunn universelt utformet for alle, men det håper jeg det blir. Det samfunnet som allerede er bygget opp var også dyrt å forme, så da håper jeg ikke vi forventer at det skal være gratis å lage et tilrettelagt samfunn for alle Norges borgere, sier hun. 

Mennesker med funksjonsnedsettelser får ikke utnyttet alle ressursene sine uten riktig tilrettelegging. Styrkene deres kan bli vanskelig å se uten likeverdige muligheter. På lang sikt vil det bli ekstremt dyrt for samfunnet hvis forslaget om å sette CRPD inn i norsk lovverk stemmes ned 9. mars. Hvis CRPD blir innlemmet i norsk lov må konvensjonen følges av alle, og da vil det bli vanskeligere å drive med diskriminering av funksjonshemmede.

Stues bort  

Før i tiden overlevde ikke like mange mennesker med funksjonsnedsettelser. De som overlevde ble ofte stuet bort, de var ikke synlige i samfunnet. Har vi egentlig kommet så veldig mye lenger i 2021? Gjemmes funksjonshemmede fortsatt bak i kulissene? I Dagsnytt 18, den 23. februar sa Høyres Michael Tetzschner at funksjonshemmedes menneskerettigheter hverken er de «egentlige» eller «virkelige» menneskerettighetene. Hva mente han med det? Forstår politikerne omfanget av hva de skal stemme over?  

Helt fra et menneske med synlige eller usynlige diagnose/r blir født, starter kampen om å leve. Hjelpeapparatet får betalt for å gjøre arbeid slik at funksjonshemmede overlever. Men så stopper det ofte der. Hva med livet de kjempet for å redde, skal ikke det leves også? Når menneskerettighetene for funksjonshemmede stemmes ned gang på gang, så signaliseres det ut i verden at funksjonshemmede ikke sees på som likeverdige mennesker. Kampen for å være likeverdig burde være unødvendig. Å kjempe for tilrettelegging i skole, hjem og fritid, eller utdannelse og arbeidsliv er en tung kamp å stå i. Det er krevende å få assistanse slik at man kan fokusere på energiøkonomisering, for å eie hus og få fast jobb. Det å skulle gifte seg og planlegge familie med barn på lik linje som alle andre, er også en kamp. Funksjonshemmede kjemper for å leve det A4–livet som mange tar for gitt.

Andre sine sko

Ofte må man ha vært i andre sine sko, for å vite hvor skoen trykker. Fører kostbarheten rundt tilrettelegging til at funksjonshemmede blir sett på som objekter som bare skal fikses på og stues bort? Slik at ubrukt arbeidskraft støver bort i det skjulte? Kanskje hjelpeapparatet rundt funksjonshemmede er redde for å miste jobbene sine hvis funksjonshemmede blir for selvstendige? Kanskje mange har blitt vant til at funksjonshemmede skal hjelpes. Er det skapt en holdning i samfunnet om at hjelpere kan bestemme over de som hjelpes? Det kan være vanskelig å snu denne tanken, og lære å se på funksjonshemmede som en stor ressurs i samfunnet.  

Som funksjonshemmet kan man bli usynlig i et samfunn med overtall av funksjonsfriske. Det er få funksjonshemmede i jobb. Det kan skyldes vanskeligheter med å følge tempoet i et A4 liv. Blant de usynlige er det mange ubrukte ressurser, som samfunnet ikke får nytten av.  

Blant bortgjemte funksjonshemmede skatter som sitter på nyttig arbeidskraft, går kanskje verden glipp av en ny Stephen Hawking uten at det legges merke til.